To eller tre?

Tre er det nye to. Alle gode ting er tre. Du har kanskje hørt det, i omgangskretsen min ryktes det hvertfall at flere og flere får tre barn. Det stemmer jo ikke med statistikken selvsagt, men det er word on the street. Kanskje har du tenkt tanken selv, du som har to barn? Kjent at du allikevel ikke var helt ferdig etter at andremann begynte å bli stor? (Hvis du har funnet deg selv snusende på bittesmå, bortlagte babybodyer er det kanskje et tegn. På at du i hvertfall med hjertet vil ha en liten baby til). 

bilde hentet fra openingofdoors.wordpress.com

Men hvordan er det egentlig å ha tre barn? Klarer man det? Vil man det? Hvordan blir livet som stor familie? Vil det påvirke de andre barna negativt hvis man får en baby som plutselig tar all oppmerksomhet? Det er mange spørsmål som melder seg. Lurt å ha tenkt gjennom hvertfall noen, hvertfall. Og kanskje sjekke om bilen har plass til tre barneseter. (HER står det litt om dette, om du ble usikker nå) 


Hvis du lurer på sannsynligheten for at det tredje barnet får et bestemt kjønn? 
Her får du en statistisk oversikt over dette. 

Etter våre erfaringer, er dette de noen av de viktigste momentene man må tenke gjennom og eventuelt ta stilling til før man kliner til med tredjemann:


1. Oppmerksomhet og tid må nødvendigvis smøres tynnere utover. Det blir mindre tid og plass til hvert enkelt barn. Sånn er det bare. Så må man bestemme seg for om det er negativt eller noe man/barna kan leve greit med. Kanskje er det mye oppmerksomhet og lek og moro å hente i søsknene sine også? Og kanskje blir det folk av dem selv om man ikke alltid står på pinne for hver enkelt barn?

2. Barn blir store. En ting er å ta seg av en ekstra baby eller et lite barn, men når de begynner på skole og med fritidsaktiviteter blir det straks mye mer som skal følges opp. Eventuelt kan man jo si at hvert barn blir bittelitt mindre fulgt opp jo flere man får. På den positive siden kan det jo være at barn lærer en masse viktig sosialt, emosjonelt og relasjonelt av å måtte dele tid, ting og oppmerksomhet med flere.

3. Det er vanskeligere å få barnevakt til tre enn til to. Og mere pes å ha tre alene mens den andre gjør andre ting. Men jaggu kan de underholde hverandre ganske bra når de er tre, og. Og så koselig de har det når de er en liten gjeng! Barnevakt kan nok la seg ordne, men man må kanskje dele opp ungeflokken.

4. Man trenger plass og økonomi til tre. Eget rom må de ha og, kanskje? Ny bil? Og etterhvert blir det dyrt med tre vinterdresser, tre sett slalomski osv. Men kanskje trenger ikke lista egentlig å ligge så høyt? Kanskje barn av vår tid kan dele rom og sove i køyeseng slik vi gjorde på 80-tallet? Og kanskje er det fortsatt greit å arve litt klær og utstyr? 

5. Feriene bli veldig dyre. Jepp. Svindyrt å fly blir det etterhvert, og. Og ofte er hotellrom, leiebiler og familiepakker tilrettelagt for dem med to voksne+to barn. 

6. Kanskje vi ikke klarer å gi nok kjærlighet til alle. Joda. Det klarer du. Love generates love. Og søsken har plenty å gi de og.  

  

7. Det blir kaotisk. Vi klarer ikke løpe etter tre samtidig. Ja, det blir det. Og nei, det klarer du ikke. Det er en veldig dårlig voksen-barn-ratio (det bør helst alltid være flere voksne enn barn) og når alle tre løper i hver sin retning på en parkeringsplass eller på et kjøpesenter må du velge. Lykke til!

8. Vi kommer til angre hvis vi ikke får flere. Ja, kanskje? Du blir sikkert mer enn fornøyd med de to du har. Men det er som man sier, man angrer aldri på de barna man fikk. Og tenk så hyggelig det blir når de blir voksne og man er DEN gjengen på familiemiddager!   

 

bilde hentet fra nikicomic.blogpot.com

Alle disse punktene (og maaaange flere) var oppe til drøfting før vi bestemte oss for å få en liten en til. Har ikke angret. Ett enda sekund. Men et perfekt hjem og total kontroll på tilværelsen kan vi bare glemme. Like greit! 

Ha en fin kveld, om du har en eller to eller tre eller fem. Eller bare deg selv og har nok med det.