F*R*E*D*A*G

Ah, herlige fredagsbliss! En av de største fordelene med å begynne å jobbe igjen etter å ha vært i permisjon er jo dette: helgene. Neida, mye annet bra og, altså. Men jeg må innrømme at disse fredagene med sin inngang til den deilige helga er noe spesielt igjen når man er tilbake i arbeidslivet for fullt. Kjapt innom med noen bilder fra det ene barnerommet før jeg synker ned i sofaen for kvelden......

 

 Bildene ble kjøpt for noen år siden av SHENELIGANS

 (tror dessverre ikke hun blogger lenger men sjekk siden hennes for links til nettbutikk)

Til vi sees igjen!

Barn og søvn

Når man får barn endrer forholdet til søvn seg komplett. Før vi fikk barn var soving noe vi bare gjorde, litt eller mye, og ellers tenkte lite på. Etter at vi fikk små, har vi fått kjenne på søvnmangel som er så vond at det verker i kroppen, følelsen av å stå opp kl. 04.15 med en lys våken ettåring, gleden av å stå opp og dra på jobb etter en natt hvor du har blitt vekket hvert 50.minutt hele natta gjennom. 

S * Ø * V * N

Plutselig har det å få sove blitt en fantastisk, uoppnåelig tilstand du higer etter, snakker om, lengter etter, teller timer og krangler om å få....

klikk.no

Da vi fikk førstemann var vi opptatt av å følge reglene. Særlig de vi fikk av helsesøstre og såkalte søvneksperter. Lag rutiner så snart som mulig, het det. Venn barnet til å sovne selv så snart du kan. Ta ikke opp barnet når det ikke egentlig trenger mat på natta. Eget rom og skrikekur og Ferber og strenghet. Eldstemann lå i egen seng fra han var født og vi tilbrakte utrolig mye tid med å gå ut og inn av rommet for å "lære ham" å sovne selv. Vi tok kampen, var strukturerte, flinke og strenge. I dag bruker han to timer hver kveld for å sovne. 

Da vi fikk nummer to, var vi litt mer erfarne. Vi hadde ikke tid og rom til å være like flinke, han fikk ligge litt i senga vår og nattamminga var innimellom helt all over the place. Han hadde et enormt nærhetsbehov og var mye syk som liten, så han ble båret og trøstet og lå mye tett inntil. Han sovner på ti minutter hver kveld. 


Da vi fikk tredjemann var vi helt gale! Vi løsrev oss rett og slett fra alt som het "regler" og anbefalinger og søvneksperter og forståsegpåere og fulgte instinktene helt fra begynnelsen. Bittelillebror lå inntil meg og sov hver eneste natt den første tida, og ammingen gjorde jeg liggende med ham i senga vår. Etterpå sovnet jeg, han sovnet, mannen sovnet og alle var fornøyde. Han gråt aldri, og var aldri mer enn en håndsrekning unna. Han fikk ligge i egen seng, en sprinkelseng hvor den ene siden var fjernet og satt inntil senga vår. Dermed var det bare å trekke han inntil meg hvis han våknet og trengte mat eller nærhet. Det var bare å rekke ut en hånd, stryke han over pannen eller gi han en smokk. Han fikk umiddelbar respons på hvert minste klynk. Han har aldri *bank i bordet* hatt en eneste våkenatt i sitt liv, han har sovet hele natta fra han var 6 mndr og sover fortsatt til 06.30-07.00 hver morgen. 


 

bellovoi.com

Poenget mitt er at søvn er så dyrebart når man blir småbarnsforeldre. Man TRENGER det på en helt annen måte. Hele familien trenger det. I perioder handler kanskje hele tilværelsen om å skaffe seg søvn. Det er så slitsomt å være småbarnsforeldre, så hvis man i tillegg er helt på felgen pga søvnmangel hjelper det lite. Jeg tror man skal stole på seg selv. Gjøre det som føles naturlig. Følge barnet, ikke reglene. Små barn trenger nærhet. De er er helt avhengige av oss for å kjenne seg trygge. Gjør det lett for deg selv, gi etter og gi det lille barnet all den nærheten og tryggheten det ber om. I en (relativt) kort periode av livet tror jeg det er viktig å la barnets behov for en trygg tilknytning komme først. Du må være tilgjengelig for barnet. Jo sikrere det blir på at du er der, jo lettere vil det gi slipp og klare seg selv. Hold ut. La det komme opp i senga om natta hvis det vil. Ta det opp når det gråter. Vær grenseløs på omsorg. La det amme hele natta i en periode om det må til. Gi etter, skjem det bort. La det bli så bortskjemt på kjærlighet og nærhet at det tar det fullstendig for gitt. Det verste jeg hører er dette "du må ikke la barnet ta styringen, før du vet ordet av det har det skjønt at det kan få det som det vil" Ja, hva så? Ikke la et lite hjelpeløst barn manipulere seg til kroppskontakt og nærhet? Lær dem så tidlig som mulig at verden er et utrygt sted hvor de ikke ta for gitt å få det de vil ha?

essentilababy.com.au

Det kan hende nettene dine blir litt som dette, men kanskje er det verdt det i det lange løp allikevel. Jeg tror det. Jeg håper det.

(Og i de periodene det står på som verst, ta en natt hver. Ingen er tjent med at begge er utslitt. Sov på skift. Gi hverandre minst en sovedag i løpet av uka. Å få sove til kl 09 hver lørdag har bevart humøret og forstanden min. Takk, mannen.)

GOD FREDAGSKVELD! SLEEP LIKE A BABY TONIGHT!

Stue for kidsa

Skaff deg en egen stue for kidsa, om du har noen som helst mulighet til det. Take it from a trebarnsmamma. Et eget sted hvor de kan se på TV, spille Wii, bruke sofaputene som bro ned til lavasjøen, ha leker og puslespill lett tilgjengelig og bare herje rundt som barn kan. Og ikke minst, et sted hvor de kan smyge seg ut på de litt for tidlige morgenstundene i helgene og sitte rolig og våkne i pysjen før dagen starter. Gull verdt for oss, hvertfall.

Her vil den erfarne guttemamma kanskje legge merke til den fine utstillingen med Skylandersfigurer oppå hylla. De står tett i tett, Tree-rex og Dagger og Swagger og Swap Force og hele gjengen. Like greit å få dem inn i innredninga. Embrace your guttemamma-ness.

Her er det bare å rote i vei! Like før besøket kommer soper vi sammen alle små legobrikker og hiver de oppi den hvite runde kassa, som også har lokk og dermed fungerer som bord. Tre fluer i en smekk, blir vel det!

Ha en fin kveld, om du har barnerotelekerom eller ikke!

Litt på halv tolv

Ønsker dere en herlig fredagskveld og en god helg! Her har uka vært sånn litt på halv tolv etter at jeg begynte å jobbe igjen på mandag. Rett tilbake til virkeligheten med et smell etter over ett år hjemme i permisjon. Da er det jammen greit med fredagskveld :-) 

Litt på halv tolv dette bildet, og.

Kos deg med den beste kvelden i uka :-)

To eller tre?

Tre er det nye to. Alle gode ting er tre. Du har kanskje hørt det, i omgangskretsen min ryktes det hvertfall at flere og flere får tre barn. Det stemmer jo ikke med statistikken selvsagt, men det er word on the street. Kanskje har du tenkt tanken selv, du som har to barn? Kjent at du allikevel ikke var helt ferdig etter at andremann begynte å bli stor? (Hvis du har funnet deg selv snusende på bittesmå, bortlagte babybodyer er det kanskje et tegn. På at du i hvertfall med hjertet vil ha en liten baby til). 

bilde hentet fra openingofdoors.wordpress.com

Men hvordan er det egentlig å ha tre barn? Klarer man det? Vil man det? Hvordan blir livet som stor familie? Vil det påvirke de andre barna negativt hvis man får en baby som plutselig tar all oppmerksomhet? Det er mange spørsmål som melder seg. Lurt å ha tenkt gjennom hvertfall noen, hvertfall. Og kanskje sjekke om bilen har plass til tre barneseter. (HER står det litt om dette, om du ble usikker nå) 


Hvis du lurer på sannsynligheten for at det tredje barnet får et bestemt kjønn? 
Her får du en statistisk oversikt over dette. 

Etter våre erfaringer, er dette de noen av de viktigste momentene man må tenke gjennom og eventuelt ta stilling til før man kliner til med tredjemann:


1. Oppmerksomhet og tid må nødvendigvis smøres tynnere utover. Det blir mindre tid og plass til hvert enkelt barn. Sånn er det bare. Så må man bestemme seg for om det er negativt eller noe man/barna kan leve greit med. Kanskje er det mye oppmerksomhet og lek og moro å hente i søsknene sine også? Og kanskje blir det folk av dem selv om man ikke alltid står på pinne for hver enkelt barn?

2. Barn blir store. En ting er å ta seg av en ekstra baby eller et lite barn, men når de begynner på skole og med fritidsaktiviteter blir det straks mye mer som skal følges opp. Eventuelt kan man jo si at hvert barn blir bittelitt mindre fulgt opp jo flere man får. På den positive siden kan det jo være at barn lærer en masse viktig sosialt, emosjonelt og relasjonelt av å måtte dele tid, ting og oppmerksomhet med flere.

3. Det er vanskeligere å få barnevakt til tre enn til to. Og mere pes å ha tre alene mens den andre gjør andre ting. Men jaggu kan de underholde hverandre ganske bra når de er tre, og. Og så koselig de har det når de er en liten gjeng! Barnevakt kan nok la seg ordne, men man må kanskje dele opp ungeflokken.

4. Man trenger plass og økonomi til tre. Eget rom må de ha og, kanskje? Ny bil? Og etterhvert blir det dyrt med tre vinterdresser, tre sett slalomski osv. Men kanskje trenger ikke lista egentlig å ligge så høyt? Kanskje barn av vår tid kan dele rom og sove i køyeseng slik vi gjorde på 80-tallet? Og kanskje er det fortsatt greit å arve litt klær og utstyr? 

5. Feriene bli veldig dyre. Jepp. Svindyrt å fly blir det etterhvert, og. Og ofte er hotellrom, leiebiler og familiepakker tilrettelagt for dem med to voksne+to barn. 

6. Kanskje vi ikke klarer å gi nok kjærlighet til alle. Joda. Det klarer du. Love generates love. Og søsken har plenty å gi de og.  

  

7. Det blir kaotisk. Vi klarer ikke løpe etter tre samtidig. Ja, det blir det. Og nei, det klarer du ikke. Det er en veldig dårlig voksen-barn-ratio (det bør helst alltid være flere voksne enn barn) og når alle tre løper i hver sin retning på en parkeringsplass eller på et kjøpesenter må du velge. Lykke til!

8. Vi kommer til angre hvis vi ikke får flere. Ja, kanskje? Du blir sikkert mer enn fornøyd med de to du har. Men det er som man sier, man angrer aldri på de barna man fikk. Og tenk så hyggelig det blir når de blir voksne og man er DEN gjengen på familiemiddager!   

 

bilde hentet fra nikicomic.blogpot.com

Alle disse punktene (og maaaange flere) var oppe til drøfting før vi bestemte oss for å få en liten en til. Har ikke angret. Ett enda sekund. Men et perfekt hjem og total kontroll på tilværelsen kan vi bare glemme. Like greit! 

Ha en fin kveld, om du har en eller to eller tre eller fem. Eller bare deg selv og har nok med det.