onsdag 29. januar 2014

To eller tre?

Tre er det nye to. Alle gode ting er tre. Du har kanskje hørt det, i omgangskretsen min ryktes det hvertfall at flere og flere får tre barn. Det stemmer jo ikke med statistikken selvsagt, men det er word on the street. Kanskje har du tenkt tanken selv, du som har to barn? Kjent at du allikevel ikke var helt ferdig etter at andremann begynte å bli stor? (Hvis du har funnet deg selv snusende på bittesmå, bortlagte babybodyer er det kanskje et tegn. På at du i hvertfall med hjertet vil ha en liten baby til). 

bilde hentet fra openingofdoors.wordpress.com

Men hvordan er det egentlig å ha tre barn? Klarer man det? Vil man det? Hvordan blir livet som stor familie? Vil det påvirke de andre barna negativt hvis man får en baby som plutselig tar all oppmerksomhet? Det er mange spørsmål som melder seg. Lurt å ha tenkt gjennom hvertfall noen, hvertfall. Og kanskje sjekke om bilen har plass til tre barneseter. (HER står det litt om dette, om du ble usikker nå) 


Hvis du lurer på sannsynligheten for at det tredje barnet får et bestemt kjønn? 
Her får du en statistisk oversikt over dette. 


Etter våre erfaringer, er dette de noen av de viktigste momentene man må tenke gjennom og eventuelt ta stilling til før man kliner til med tredjemann:


1. Oppmerksomhet og tid må nødvendigvis smøres tynnere utover. Det blir mindre tid og plass til hvert enkelt barn. Sånn er det bare. Så må man bestemme seg for om det er negativt eller noe man/barna kan leve greit med. Kanskje er det mye oppmerksomhet og lek og moro å hente i søsknene sine også? Og kanskje blir det folk av dem selv om man ikke alltid står på pinne for hver enkelt barn?

2. Barn blir store. En ting er å ta seg av en ekstra baby eller et lite barn, men når de begynner på skole og med fritidsaktiviteter blir det straks mye mer som skal følges opp. Eventuelt kan man jo si at hvert barn blir bittelitt mindre fulgt opp jo flere man får. På den positive siden kan det jo være at barn lærer en masse viktig sosialt, emosjonelt og relasjonelt av å måtte dele tid, ting og oppmerksomhet med flere.

3. Det er vanskeligere å få barnevakt til tre enn til to. Og mere pes å ha tre alene mens den andre gjør andre ting. Men jaggu kan de underholde hverandre ganske bra når de er tre, og. Og så koselig de har det når de er en liten gjeng! Barnevakt kan nok la seg ordne, men man må kanskje dele opp ungeflokken.

4. Man trenger plass og økonomi til tre. Eget rom må de ha og, kanskje? Ny bil? Og etterhvert blir det dyrt med tre vinterdresser, tre sett slalomski osv. Men kanskje trenger ikke lista egentlig å ligge så høyt? Kanskje barn av vår tid kan dele rom og sove i køyeseng slik vi gjorde på 80-tallet? Og kanskje er det fortsatt greit å arve litt klær og utstyr? 

5. Feriene bli veldig dyre. Jepp. Svindyrt å fly blir det etterhvert, og. Og ofte er hotellrom, leiebiler og familiepakker tilrettelagt for dem med to voksne+to barn. 

6. Kanskje vi ikke klarer å gi nok kjærlighet til alle. Joda. Det klarer du. Love generates love. Og søsken har plenty å gi de og.  

  

7. Det blir kaotisk. Vi klarer ikke løpe etter tre samtidig. Ja, det blir det. Og nei, det klarer du ikke. Det er en veldig dårlig voksen-barn-ratio (det bør helst alltid være flere voksne enn barn) og når alle tre løper i hver sin retning på en parkeringsplass eller på et kjøpesenter må du velge. Lykke til!

8. Vi kommer til angre hvis vi ikke får flere. Ja, kanskje? Du blir sikkert mer enn fornøyd med de to du har. Men det er som man sier, man angrer aldri på de barna man fikk. Og tenk så hyggelig det blir når de blir voksne og man er DEN gjengen på familiemiddager!   

 
bilde hentet fra nikicomic.blogpot.com



Alle disse punktene (og maaaange flere) var oppe til drøfting før vi bestemte oss for å få en liten en til. Har ikke angret. Ett enda sekund. Men et perfekt hjem og total kontroll på tilværelsen kan vi bare glemme. Like greit! 

Ha en fin kveld, om du har en eller to eller tre eller fem. Eller bare deg selv og har nok med det. 

fredag 24. januar 2014

Like a diamond

I dag har disse diamantene fått plass på veggen. De har blitt liggende en stund i esken men nå fikk jeg altså fingeren ut og spikeren opp. Fine diamanter, syns nå jeg. Ugler, stjerner, prikker, diamanter. Det er rart hvordan forskjellige symboler og figurer liksom dukker opp og er overalt. Jeg lar meg rive med. 

Shine bright like a diamond!



Veggpryd











En litt større diamant fikk plass ved pianoet




Nå er det freddan! Håper du har noe å glede deg til i helgen. Vi får helgebesøk av noen veldig gode venner, og har fylt opp kjøleskap og vinhyller og gleder oss til masse god mat og prat. Vi snakkes!


tirsdag 21. januar 2014

Piano i stua

God formiddag til deg som titter innom! Her kommer enda et bilde fra stua. Pianoet fikk vi av noen slektninger da de skulle flytte. Det ble båret av Molliemannen og slektningen ned en trang trapp og på et tidspunkt mistet de det faktisk *uæææ* kjipt å være den som stod nederst da, med et helt piano over seg!

Nå står det altså i stua vår, bittelitt surt men det funker fint til litt hobbyspilling og klimpring med barna. 






Ønsker deg en fin tirsdag!

fredag 17. januar 2014

Stue


 Glimt fra en vegg av stua. Min favorittvegg, tror jeg faktisk. (Jammen har jeg fått med meg selv på bildet også!)



 Bildet er en poster fra den danske nettbutikken stilleben
(Om du skulle befinne deg i København ville jeg ikke nøle med å dra en tur innom denne butikken. Magisk fin.)



Ha en strålende fredagskveld!

mandag 13. januar 2014

Brød uten elting

Ingen bakemester? Syns det er litt slitsomt med brød som må eltes og knas og lager masse søl og kliss og klass på kjøkkenet? Her skal du få en oppskrift på et brød som er superenkelt, no-mess og som smaker utrolig godt. 

Oppskriften på dette brødet fant jeg opprinnelig på bloggen til Maria Skappel, og så har jeg justert litt på oppskriften etterpå. Innlegget hennes finner du HER


 Sett først ovnen på 220 grader

ha 650 gram siktet hvetemel i en bolle



ha oppi 250 gram fibramel



litt salt (en spiseskje)



så blander du i 60 gram solsikkekjerner, 60 gram linfrø og 60 gram sesamfrø



bland en pakke tørrgjær i sammen med alt det tørre



rør sammen med en liter lunkent vann

Så setter du deigen til heving på et lunt sted i en time. Når den er ferdig hevet blander du i honning og valnøtter.


ha i 2-3 spiseskjeer flytende honning

OOPS! Glemte å ta bilde av valnøttene! Bland ihvertfall i en neve hakkede valnøtter i deigen og rør lett. 


så er det bare å helle deigen i brødformer



schvupp!!


Så lar du deigen heve 30 minutter i brødformene. Deigen skal altså heve to ganger før du steker brødene. Etter heving nr. 2 steker du brødene i 40 minutter på 220 grader. Så tar du brødene ut av formene (og dette er viktig!) legger de oppned inn i ovnen og steker de i 20 minutter til.




og vips! ferdige uperfekte og herlige hjemmebakte brød!

lørdag 11. januar 2014



Jaggu. Da hadde det gått et par år siden forrige innlegg. Det kalles extreme-slow-blogging og er det siste hotte! Siden sist har vi faktisk fått ☆ et nytt barn Det vil si at vi nå har tre små, gutter alle sammen. Minstemann har nå rukket å bli ett år og nok en (den aller siste, jeg lover!!) mammaperm går definitivt mot slutten. Det er like vemodig hver gang, det kan jeg love.

Siden sist har det også skjedd noen forandringer i huset, som antakeligvis gjenspeiler en endring i smak og stil siden sist jeg laget et blogginnlegg. Lysere, strammere kanskje. Her er hvertfall noen glimt fra spisestuen sånn den ser ut nå. 








Her startet morgenen med kaffe på kjøkkenet og snø utenfor vinduene. Så koselig! Tror snøen har vært etterlengtet her på Østlandet. Kos deg med helga! Vi sees forhåpentligvis snart igjen