Et mønsterhjem

En annen ting jeg er overvettes begeistret for, er grafiske mønstre. Elsker, elsker, elsker mønstre i ulike farger og former. Så huset mitt vårt er overstrødd med dette. Her skal du få se bittelitt av det: 

....og om 20 år er denne dilla sikkert noe vi ler litt av. Den tid den sorg! Foreløpig er det loveit-loveit-loveit. Kos deg med søndagskvelden! Her i Oslo snør det, gitt. Får satse på at det er vinterens aller siste dødskrampe.

All time favourite

Jeg har en så stor samling interiørblader at det er litt flaut. Jeg tror jeg må gå så langt å si at jeg har et lett avhengighetsforhold til disse bladene. Da jeg var yngre kunne jeg sløse bort penger på noen ektra øl på studentpuben eller en pakke sigg (GISP! tenk det da). Nå er det interiørblader som er mitt sløseri. Jeg får visst aldri nok. Jeg har lest mange, mange, mange men kan fortsatt kjenne en kriblende iver og glede av å åpne et nytt, fint magasin med vakre ting og lekre hus. Overfladiske meg. Sånn en materialistisk sjel. Jaja, noe må man vel tillate seg. Jeg har en lang liste med interiørblader som jeg liker. ELLE Interior, Rom 123, BoligLiv (favoritt i den heftigste loppisfasen min) og KKliving (ny inn på lista) er noen av dem. Men min absolutte favoritt er altså det danske BOLIGmagasinet. Her finner jeg stort sett alltid mye jeg liker på de aller fleste sidene. 

Her kommer et bilderas for å vise litt hva jeg mener. Enjoy :-)

 

 ...finner alltid mye jeg liker på produktsidene i dette bladet

...mmmmm, fargene :-)

 

Kanskje ikke helt topp bildekvalitet her, men det får være godt nok. Æresånøya!?

 

 

Barn og søvn

Når man får barn endrer forholdet til søvn seg komplett. Før vi fikk barn var soving noe vi bare gjorde, litt eller mye, og ellers tenkte lite på. Etter at vi fikk små, har vi fått kjenne på søvnmangel som er så vond at det verker i kroppen, følelsen av å stå opp kl. 04.15 med en lys våken ettåring, gleden av å stå opp og dra på jobb etter en natt hvor du har blitt vekket hvert 50.minutt hele natta gjennom. 

S * Ø * V * N

Plutselig har det å få sove blitt en fantastisk, uoppnåelig tilstand du higer etter, snakker om, lengter etter, teller timer og krangler om å få....

klikk.no

Da vi fikk førstemann var vi opptatt av å følge reglene. Særlig de vi fikk av helsesøstre og såkalte søvneksperter. Lag rutiner så snart som mulig, het det. Venn barnet til å sovne selv så snart du kan. Ta ikke opp barnet når det ikke egentlig trenger mat på natta. Eget rom og skrikekur og Ferber og strenghet. Eldstemann lå i egen seng fra han var født og vi tilbrakte utrolig mye tid med å gå ut og inn av rommet for å "lære ham" å sovne selv. Vi tok kampen, var strukturerte, flinke og strenge. I dag bruker han to timer hver kveld for å sovne. 

Da vi fikk nummer to, var vi litt mer erfarne. Vi hadde ikke tid og rom til å være like flinke, han fikk ligge litt i senga vår og nattamminga var innimellom helt all over the place. Han hadde et enormt nærhetsbehov og var mye syk som liten, så han ble båret og trøstet og lå mye tett inntil. Han sovner på ti minutter hver kveld. 


Da vi fikk tredjemann var vi helt gale! Vi løsrev oss rett og slett fra alt som het "regler" og anbefalinger og søvneksperter og forståsegpåere og fulgte instinktene helt fra begynnelsen. Bittelillebror lå inntil meg og sov hver eneste natt den første tida, og ammingen gjorde jeg liggende med ham i senga vår. Etterpå sovnet jeg, han sovnet, mannen sovnet og alle var fornøyde. Han gråt aldri, og var aldri mer enn en håndsrekning unna. Han fikk ligge i egen seng, en sprinkelseng hvor den ene siden var fjernet og satt inntil senga vår. Dermed var det bare å trekke han inntil meg hvis han våknet og trengte mat eller nærhet. Det var bare å rekke ut en hånd, stryke han over pannen eller gi han en smokk. Han fikk umiddelbar respons på hvert minste klynk. Han har aldri *bank i bordet* hatt en eneste våkenatt i sitt liv, han har sovet hele natta fra han var 6 mndr og sover fortsatt til 06.30-07.00 hver morgen. 


 

bellovoi.com

Poenget mitt er at søvn er så dyrebart når man blir småbarnsforeldre. Man TRENGER det på en helt annen måte. Hele familien trenger det. I perioder handler kanskje hele tilværelsen om å skaffe seg søvn. Det er så slitsomt å være småbarnsforeldre, så hvis man i tillegg er helt på felgen pga søvnmangel hjelper det lite. Jeg tror man skal stole på seg selv. Gjøre det som føles naturlig. Følge barnet, ikke reglene. Små barn trenger nærhet. De er er helt avhengige av oss for å kjenne seg trygge. Gjør det lett for deg selv, gi etter og gi det lille barnet all den nærheten og tryggheten det ber om. I en (relativt) kort periode av livet tror jeg det er viktig å la barnets behov for en trygg tilknytning komme først. Du må være tilgjengelig for barnet. Jo sikrere det blir på at du er der, jo lettere vil det gi slipp og klare seg selv. Hold ut. La det komme opp i senga om natta hvis det vil. Ta det opp når det gråter. Vær grenseløs på omsorg. La det amme hele natta i en periode om det må til. Gi etter, skjem det bort. La det bli så bortskjemt på kjærlighet og nærhet at det tar det fullstendig for gitt. Det verste jeg hører er dette "du må ikke la barnet ta styringen, før du vet ordet av det har det skjønt at det kan få det som det vil" Ja, hva så? Ikke la et lite hjelpeløst barn manipulere seg til kroppskontakt og nærhet? Lær dem så tidlig som mulig at verden er et utrygt sted hvor de ikke ta for gitt å få det de vil ha?

essentilababy.com.au

Det kan hende nettene dine blir litt som dette, men kanskje er det verdt det i det lange løp allikevel. Jeg tror det. Jeg håper det.

(Og i de periodene det står på som verst, ta en natt hver. Ingen er tjent med at begge er utslitt. Sov på skift. Gi hverandre minst en sovedag i løpet av uka. Å få sove til kl 09 hver lørdag har bevart humøret og forstanden min. Takk, mannen.)

GOD FREDAGSKVELD! SLEEP LIKE A BABY TONIGHT!

Hang loose

Da braker det snart løs med en ny uke. Håper helgen din har vært fin. Helgene, disse øyene av tid og avslapning i havet av hverdager......:-) Selv har jeg hatt en helt strålende en, med venninnehelg og bursdagsfeiring av en av dem. Jenteprat, masse god mat, restaurantbesøk, vin og bittelitt barnefri, det har jaggu vært ganske deilig! Så nå blir det SNAP back to reality i morgen tidlig. Mandag B-O-O-M. Så da er det vel bare å henge i stroppen. 

Hang It All. Bryllupsgave fra de tidligere nevnte venninnene. Supre venninner, much?

Håper du får en god uke!

Stue for kidsa

Skaff deg en egen stue for kidsa, om du har noen som helst mulighet til det. Take it from a trebarnsmamma. Et eget sted hvor de kan se på TV, spille Wii, bruke sofaputene som bro ned til lavasjøen, ha leker og puslespill lett tilgjengelig og bare herje rundt som barn kan. Og ikke minst, et sted hvor de kan smyge seg ut på de litt for tidlige morgenstundene i helgene og sitte rolig og våkne i pysjen før dagen starter. Gull verdt for oss, hvertfall.

Her vil den erfarne guttemamma kanskje legge merke til den fine utstillingen med Skylandersfigurer oppå hylla. De står tett i tett, Tree-rex og Dagger og Swagger og Swap Force og hele gjengen. Like greit å få dem inn i innredninga. Embrace your guttemamma-ness.

Her er det bare å rote i vei! Like før besøket kommer soper vi sammen alle små legobrikker og hiver de oppi den hvite runde kassa, som også har lokk og dermed fungerer som bord. Tre fluer i en smekk, blir vel det!

Ha en fin kveld, om du har barnerotelekerom eller ikke!

Litt på halv tolv

Ønsker dere en herlig fredagskveld og en god helg! Her har uka vært sånn litt på halv tolv etter at jeg begynte å jobbe igjen på mandag. Rett tilbake til virkeligheten med et smell etter over ett år hjemme i permisjon. Da er det jammen greit med fredagskveld :-) 

Litt på halv tolv dette bildet, og.

Kos deg med den beste kvelden i uka :-)

Hvordan lysne eikeparkett

Et av de virkelig store DIY-prosjektene her i huset har vært behandling av gulvet i stue og kjøkken. Der har vi en klassisk lakkert eikeparkett, som vi syns var ganske guloransje i fargen. Vi hadde lyst på et litt lysere gulv og sjekket ulike muligheter. Først undersøkte vi hva det ville koste å legge nytt gulv. Vi fant fort ut at dette ville bli kostbart og tidkrevende og liksom litt unødvendig når vi tross alt har et parkettgulv som er helt ok (men bare litt mørk i fargen). 

Så sjekket vi om det ville fungere å male gulvet hvitt, men fant vel fort ut at med tre (over gjennomsnittet aktive) små gutter ville det være rimelig ufornuftig. 

Så kontaktet vi ulike gulvsliperfirma og undersøkte hva det ville koste å slipe og behandle gulvet. Prisene lå på over 30.000, så da slo vi det raskt fra oss. Molliemannen lanserte deretter ideen om å gjøre dette selv. GISP. Men, som tenkt, så gjort. Slik gikk vi fram:

1. Googling. Mannen googlet sliping og behandling av parkett og leste og så på youtubevideoer til han hadde skaffet seg en viss ide om hvordan dette skulle gjøres.

2. Kontakte et utleiefirma. Vi fant DETTE firmaet og har hatt myyyyye hjelp av dem. De har alt av utstyr man trenger og har veldig god oversikt og erfaring med dette. De har også noen opplæringsvideoer liggende på nettsidene sine.

3. Finn en kompis. Mannen fikk heldigvis hjelp av en god kompis, som stilte opp og hjalp til med jobben. Her trengs det flere hender. Og rygger.

4. Planlegg godt. Kone og barn må ut av huset. Beregn minst en hel helg. Vi flyttet til foreldrene mine for helgen, og mannen og hjelperen hans campet/jobbet med gulvet hele helgen. Det tar tid. Mye, mye tid. De holdt på til langt på natt og stod opp dagen etterpå og begynte å jobbe.

5. Vær grundig med slipingen. Vær grundig med slipingen. Vær grundig med slipingen. Vær grundig med slipingen. Ja, dette er altså helt essensielt for et godt resultat og kan ikke gjentas for mange ganger. Det sa slipefirmaet sikkert hundre ganger, og mannen kunne i ettertid bekrefte at det er her man bør legge ned tid og nøyaktighet. Jevnt og fint slipt gulv gir et godt grunnlag for behandlingene som kommer etterpå (og kan ikke rettes opp i etterkant uten en hel masse styr). Det skal først slipes en omgang med grovt papir, deretter mellomgrovt og så med fint. Så bones det i to omganger (dette går litt fortere enn slipingen).

6. Mal gulvet med pigmentert olje. Denne behandlingen er altså det som lysner parketten etter at den er slipt ned og "åpen" for behandling/endring. Vi oppdaget underveis i prosessen at gulvet vårt var rød eik, noe som gjorde at vi måtte tilsette litt sort pigment i denne oljen for å unngå lakserosa gulv *IIIIIK*  Sjekk alltid grundig hva slags gulv du har. Vi hadde noen ekstra planker liggende, som vi tok med til gulvfolka så de kunne se på det og prøve ulike produkter på de først. Lurt.

7. Etter at den hvitpigmenterte oljen er påført skal det overflødige gnis av med håndkle/tøyfille. Her brukte gutta tøyfiller og gamle håndklær.

8. Mal på hardvoks. Dette er et produkt som altså erstatter lakken, og gjør gulvet motstandsdyktig. Vi er veldig fornøyd med dette produktet, gulvet vårt ble "mykt" og føles og ser ut som et matt heltre gulv. Skal visstnok være solid og tåle bruk. Et gulv man kan leve med, mao. Fint det og! 

9. Ikke søl på gulvet. Spesielt viktig den første uka. Etter dette skal det tåle normal bruk. 

10. Vask gulvet etter råd fra fagfolk. Dvs spesialsåpemiddel og lite vann. 


Totalpris? 5000 kr. Mye slit, men absolutt verdt det syns vi. Og selvfølgelig veldig gøy å ha klart dette selv. Vi ble kjempefornøyd!


                             Slik ble det altså til slutt:     

 

                                        Slik så altså gulvet ut før behandlingen:

                   Eller sjekk DETTE innlegget for enda et før-bilde. 

Håper du har hatt en fin helg!

To eller tre?

Tre er det nye to. Alle gode ting er tre. Du har kanskje hørt det, i omgangskretsen min ryktes det hvertfall at flere og flere får tre barn. Det stemmer jo ikke med statistikken selvsagt, men det er word on the street. Kanskje har du tenkt tanken selv, du som har to barn? Kjent at du allikevel ikke var helt ferdig etter at andremann begynte å bli stor? (Hvis du har funnet deg selv snusende på bittesmå, bortlagte babybodyer er det kanskje et tegn. På at du i hvertfall med hjertet vil ha en liten baby til). 

bilde hentet fra openingofdoors.wordpress.com

Men hvordan er det egentlig å ha tre barn? Klarer man det? Vil man det? Hvordan blir livet som stor familie? Vil det påvirke de andre barna negativt hvis man får en baby som plutselig tar all oppmerksomhet? Det er mange spørsmål som melder seg. Lurt å ha tenkt gjennom hvertfall noen, hvertfall. Og kanskje sjekke om bilen har plass til tre barneseter. (HER står det litt om dette, om du ble usikker nå) 


Hvis du lurer på sannsynligheten for at det tredje barnet får et bestemt kjønn? 
Her får du en statistisk oversikt over dette. 

Etter våre erfaringer, er dette de noen av de viktigste momentene man må tenke gjennom og eventuelt ta stilling til før man kliner til med tredjemann:


1. Oppmerksomhet og tid må nødvendigvis smøres tynnere utover. Det blir mindre tid og plass til hvert enkelt barn. Sånn er det bare. Så må man bestemme seg for om det er negativt eller noe man/barna kan leve greit med. Kanskje er det mye oppmerksomhet og lek og moro å hente i søsknene sine også? Og kanskje blir det folk av dem selv om man ikke alltid står på pinne for hver enkelt barn?

2. Barn blir store. En ting er å ta seg av en ekstra baby eller et lite barn, men når de begynner på skole og med fritidsaktiviteter blir det straks mye mer som skal følges opp. Eventuelt kan man jo si at hvert barn blir bittelitt mindre fulgt opp jo flere man får. På den positive siden kan det jo være at barn lærer en masse viktig sosialt, emosjonelt og relasjonelt av å måtte dele tid, ting og oppmerksomhet med flere.

3. Det er vanskeligere å få barnevakt til tre enn til to. Og mere pes å ha tre alene mens den andre gjør andre ting. Men jaggu kan de underholde hverandre ganske bra når de er tre, og. Og så koselig de har det når de er en liten gjeng! Barnevakt kan nok la seg ordne, men man må kanskje dele opp ungeflokken.

4. Man trenger plass og økonomi til tre. Eget rom må de ha og, kanskje? Ny bil? Og etterhvert blir det dyrt med tre vinterdresser, tre sett slalomski osv. Men kanskje trenger ikke lista egentlig å ligge så høyt? Kanskje barn av vår tid kan dele rom og sove i køyeseng slik vi gjorde på 80-tallet? Og kanskje er det fortsatt greit å arve litt klær og utstyr? 

5. Feriene bli veldig dyre. Jepp. Svindyrt å fly blir det etterhvert, og. Og ofte er hotellrom, leiebiler og familiepakker tilrettelagt for dem med to voksne+to barn. 

6. Kanskje vi ikke klarer å gi nok kjærlighet til alle. Joda. Det klarer du. Love generates love. Og søsken har plenty å gi de og.  

  

7. Det blir kaotisk. Vi klarer ikke løpe etter tre samtidig. Ja, det blir det. Og nei, det klarer du ikke. Det er en veldig dårlig voksen-barn-ratio (det bør helst alltid være flere voksne enn barn) og når alle tre løper i hver sin retning på en parkeringsplass eller på et kjøpesenter må du velge. Lykke til!

8. Vi kommer til angre hvis vi ikke får flere. Ja, kanskje? Du blir sikkert mer enn fornøyd med de to du har. Men det er som man sier, man angrer aldri på de barna man fikk. Og tenk så hyggelig det blir når de blir voksne og man er DEN gjengen på familiemiddager!   

 

bilde hentet fra nikicomic.blogpot.com

Alle disse punktene (og maaaange flere) var oppe til drøfting før vi bestemte oss for å få en liten en til. Har ikke angret. Ett enda sekund. Men et perfekt hjem og total kontroll på tilværelsen kan vi bare glemme. Like greit! 

Ha en fin kveld, om du har en eller to eller tre eller fem. Eller bare deg selv og har nok med det. 

Like a diamond

I dag har disse diamantene fått plass på veggen. De har blitt liggende en stund i esken men nå fikk jeg altså fingeren ut og spikeren opp. Fine diamanter, syns nå jeg. Ugler, stjerner, prikker, diamanter. Det er rart hvordan forskjellige symboler og figurer liksom dukker opp og er overalt. Jeg lar meg rive med. 

Shine bright like a diamond!

 

Veggpryd

En litt større diamant fikk plass ved pianoet

Nå er det freddan! Håper du har noe å glede deg til i helgen. Vi får helgebesøk av noen veldig gode venner, og har fylt opp kjøleskap og vinhyller og gleder oss til masse god mat og prat. Vi snakkes!

Piano i stua

God formiddag til deg som titter innom! Her kommer enda et bilde fra stua. Pianoet fikk vi av noen slektninger da de skulle flytte. Det ble båret av Molliemannen og slektningen ned en trang trapp og på et tidspunkt mistet de det faktisk *uæææ* kjipt å være den som stod nederst da, med et helt piano over seg!

Nå står det altså i stua vår, bittelitt surt men det funker fint til litt hobbyspilling og klimpring med barna. 

Ønsker deg en fin tirsdag!